26.10.2016

Hei.

B

"If I should have a daughter...Instead of "Mom", she's gonna call me "Point B." Because that way, she knows that no matter what happens, at least she can always find her way to me. And I'm going to paint the solar system on the back of her hands so that she has to learn the entire universe before she can say "Oh, I know that like the back of my hand."

She's gonna learn that this life will hit you, hard, in the face, wait for you to get back up so it can kick you in the stomach. But getting the wind knocked out of you is the only way to remind your lungs how much they like the taste of air. There is hurt, here, that cannot be fixed by band-aids or poetry, so the first time she realizes that Wonder-woman isn't coming, I'll make sure she knows she doesn't have to wear the cape all by herself. Because no matter how wide you stretch your fingers, your hands will always be too small to catch all the pain you want to heal. Believe me, I've tried.

And "Baby," I'll tell her "don't keep your nose up in the air like that, I know that trick, you're just smelling for smoke so you can follow the trail back to a burning house so you can find the boy who lost everything in the fire to see if you can save him. Or else, find the boy who lit the fire in the first place to see if you can change him."

But I know that she will anyway, so instead I'll always keep an extra supply of chocolate and rain boats nearby, 'cause there is no heartbreak that chocolate can't fix. Okay, there's a few heartbreaks chocolate can't fix. But that's what the rain boots are for, because rain will wash away everything if you let it.

I want her to see the world through the underside of a glass bottom boat, to look through a magnifying glass at the galaxies that exist on the pin point of a human mind. Because that's how my mom taught me. That there'll be days like this, "There'll be days like this my momma said" when you open your hands to catch and wind up with only blisters and bruises. When you step out of the phone booth and try to fly and the very people you wanna save are the ones standing on your cape. When your boots will fill with rain and you'll be up to your knees in disappointment and those are the very days you have all the more reason to say "thank you," 'cause there is nothing more beautiful than the way the ocean refuses to stop kissing the shoreline no matter how many times it's sent away.

You will put the "wind" in win some lose some, you will put the "star" in starting over and over, and no matter how many land mines erupt in a minute be sure your mind lands on the beauty of this funny place called life.

And yes, on a scale from one to over-trusting I am pretty damn naive but I want her to know that this world is made out of sugar. It can crumble so easily but don't be afraid to stick your tongue out and taste it.

"Baby," I'll tell her "remember your mama is a worrier but your papa is a warrior and you are the girl with small hands and big eyes who never stops asking for more."

Remember that good things come in threes and so do bad things and always apologize when you've done something wrong but don't you ever apologize for the way your eyes refuse to stop shining.

Your voice is small but don't ever stop singing and when they finally hand you heartbreak, slip hatred and war under your doorstep and hand you hand-outs on street corners of cynicism and defeat, you tell them that they really ought to meet your mother."

- Sarah Kay

below average



Husker du den scenen i Perks of Being a Wallflower hvor Patrick i ekstase roper ut at han er "below average!!!" med en skyline av byen bak seg? Slik fler jeg meg n, bare at jeg er ikke s glad for det.

Jeg fler meg som hver eneste karakter i the Breakfast Club, jeg fler meg som Judd Nelson som later som han virkelig ikke "gives a shit", men egentlig gjr det mer enn noen andre. Jeg fler meg som Ally Sheedy som kan skrive med trne og "when you grow up your heart dies". Jeg fler meg som Molly Ringwald som tror alle elsker henne, og mens de kanskje gjr det, vet ikke hun engang hvem hun er.

Jeg har brukt den siste tiden til se p filmer jeg har sett minst tjue ganger fr, og prvd kjempe mot en slags ptrengende, men stoisk, ensomhet. Noe annet hadde vrt egoistisk.

jag saknar dig mindre och mindre




Jeg skriver ikke s ofte, gitt. Det er dumt, skulle gjerne gjort det, men fler det blir s meningslst og pretensist nr jeg faktisk ikke har noe skrive om, noe fortelle om.

Jeg kan jo begynne med gi en liten update. Jeg er hjemme fra USA. Det var veldig deilig i starten, men n lengter jeg veldig tilbake til den bekymringslse tiden hvor jeg var isolert fra omverdenen i den lille Disneybobla vr. Det kunne jo ikke vare for alltid, slik ingenting kan, men det er bare s slitsomt mtte tenke p fremtiden igjen.

N har jeg vrt hjemme i Norge i nesten fire mneder, og jeg bor fortsatt i bgda mens nitti prosent av vennene mine har flyttet til Oslo (og jeg bruker nitti prosent av pengene mine til beske dem), og jeg har en jobb jeg hater. Livet gr egentlig veldig sakte.

Men det gjr ikke noe likevel, fordi om noen mneder flytter jeg til Cuba, for en liten stund. Det tror jeg kan bli fint. Helt nydelig, faktisk.

Jeg skal skrive oftere, lover. Selv om det er meningslst og pretensist. Jeg liker jo alt som er pretensist.

bitches be cray cray

haha husker du da Lindsay Lohan vant det kortspillet mot Lindsay Lohan og s mtte Lindsay Lohan nakenbade i sjen men Lindsay Lohan stjal klrne hennes og da ble Lindsay Lohan skikkelig sint

mere ornaments



N har jeg bare to mneder igjen her i USA og ting har gtt fort og sakte. Alt har forandret seg siden sist jeg skrev, ikke en snn penbar forandring, men litt snn inni meg, litt snn sakte og stille, men det er nytt og fritt. Det er godt.

Jeg har begynt leve utenfor hodet mitt igjen. Snn p ordentlig. Jeg har begynt smile og le og leve.
Jeg har nettopp kommet hjem fra Miami hvor vi har hatt fri og ligget p luksurist hotell med champagnefrokost og room service og egne solsenger med servitr p stranden og rdvin hver kveld. Og det virker jvlig pretensist, men for vre rlig, hvis jeg skulle vre rlig, har jeg alltid vrt tiltrukket av det som er jvlig pretensist.

Likevel var det ikke de luksurise omgivelsene som fikk meg til leve. Det var se havet igjen, etter tte mneder. Det var kunne sitte utenfor burger king klokken 3 p natten, halvfull og halvmett, mens jeg observerte mine venners gode forsk p en rap off. Det var lpe frstemann fra burger king til stranden gjennom mrke bakgater midt p natten med en flaske vin og en sigarett i hnden, og lpe ut til vannet nr deg til knrne for s sitte seg p stranden og fullfre vinflasken vi har i hnden helt til solen gr opp (for s g tilbake til champagnefrokost p hotellet).

Da levde jeg.

om leve inni hodet sitt

Endelig begynner jeg fle meg motivert til vre her igjen. Jeg har blitt servitr i restauranten i Norgespaviljongen (endelig!) og har dermed begynt tjene litervis med dollar (du vet, flytende dollar), s n har jeg kjpt meg en bh som faktisk passer og en lommebok fra Coach til 1200 kr. Jeg har mistet alle hemninger, med andre ord.

Neste uke skal jeg endelig ta meg litt ferie fra denne forferdelige Disney boblen jeg lever i, og dra til New York i fire dager. Det tror jeg kan bli ganske ok.
Jeg mener, jeg trenger komme meg vekk, ikkesant. Har
begynt leve mer inni hodet mitt enn utenfor. Og jeg mener,
det er sunt leve litt inni hodet sitt iblant, men hvis det blir
for mye kan du bli virkelighetsfjern, ikkesant, ogs vet du
ikke lenger hva som er sant og ikke, ogs blir du gal. Jeg
har blitt virkelighetsfjern. Litt gal ogs.

lying, a dreamer, dreaming beside me

Jeg prver finne inspirasjon i hverdagen til noe skrive om, men det gr liksom ikke. Denne bloggen skulle jo mamma lese s hun kunne vite hva jeg gjr og hvordan jeg har det, men det er jo bare sjelden surring.

Jeg har glemt alt. Jeg har glemt skrive, jeg har glemt lese, jeg har glemt kommunisere og jeg har glemt julen. Men jeg har det bra - tror jeg. Jeg er mindre ivrig p komme hjem til Norge. Jeg vet ikke om det er fordi det er blitt bedre her i USA eller mindre bra hjemme i Norge, men jeg velger se p det som et godt tegn. Det er jo uansett s lenge til jeg skal hjem.

Selv om horoskopet mitt i det siste har fortalt meg at jeg m vre spontan, gjr jeg ikke noe nytt. Jeg hrer p de samme ltene og leser de samme bkene. Men det gr fint. Jeg har det bra - tror jeg.

you and me and the devil makes three

Jeg har laget en spilleliste som heter "ut p eventyr" og den skulle jeg liksom hre p nr jeg var p reise og tur i skogen og p roadtrip og p havet, men det eneste stedet jeg hrer p den spillelisten er p Walmart og det fr meg til innse hvor lite jeg gjr med livet mitt.

kan du kjenne sjen i hele kroppen

Det er jo s mye som foregr samtidig og jeg har ikke lyst til forholde meg til noe av det. Jeg fler meg bra og drlig p n gang fordi jeg velger ikke gjre noen ting, jeg mener, det er deilig slippe, men jeg gr jo glipp av s mye, men s er det jo enkelte ting det bare er like greit g glipp av hvis du skjnner hva jeg mener?

jul! jul. jul!

Jeg hadde ikke trodd jeg skulle f julestemning her i USA i det hele tatt, med tanke p at det er et totalt annet klima (palmetrr), maur i leiligheten, ingen pyntegjenstander og null familie her. Men jeg tror jeg aldri har gledet meg s mye til julen fr som n. Jeg har allerede hengt opp julelys i leiligheten, kjpt inn stearinlys (elektriske, sant nok), planlagt alle kakene jeg skal bake, kjpt julegaver og julepynt. Vi skal kjpe et juletre til og med.

Jeg vet ikke hvorfor det er snn egentlig, fordi ingenting med det stedet her minner meg om julen. Men amerikanere er s flinke til f opp julestemningen til folk, og de pynter og henger opp lys overalt. I tillegg arrangerer jeg p en mte julen selv for frste gang i mitt liv (blitt voksen u know), og da blir den jo det jeg gjr den til. Som er kjempebra. Julen blir kjempebra.

you seek such magical things

http://25.media.tumblr.com/tumblr_lp3ofcydoc1qj04xfo1_500.jpg

in the hearts of men

Kanskje det ikke finnes en grunn til at ting skjer, kanskje det ikke er et stort sammenheng som vi tror. Kanskje vi bare griper etter mter f en fornuft i kaoset rundt oss. Kanskje vi gir mening til ting som ikke har noen mening i det hele tatt. Kanskje vi klamrer oss til et hp s hardt at vi glemmer virkeligheten. Hva om vi tar feil og ingenting er meant to be? Vi er bare fortapte sjeler som vandrer uten en ende og desperat sker etter komfort fra forestillingen om at ting vil ordne seg til slutt uansett hva. Hva om vi har lurt oss selv til tro at alt kommer til ordne seg, slik at vi slipper face realiteten om at det kanskje ikke vil det?

when the waves come rolling in

Jeg hadde aldri trodd jeg skulle si det, men jeg kan faktisk bevege meg utendrs med langermede gensere og bukser n uten svette ihjel. Det er ganske deilig at temperaturen sank, for jeg liker g med gensere. Det er rundt 20 grader p kveldene, og jeg synes det er iskaldt (ikke klandre meg, jeg er vant til 35. Det er 15 grader forskjell, det).

Ting:
≡ Jeg har sluttet skrive like fint som jeg gjorde fr :(
≡ Jeg har begynt igjen kanskje :)
≡ Jeg pugger alle vindruene i de 20 forskjellige vinene vi har i restauranten fordi jeg skal bli servitr.
≡ Vanskelig.
≡ Vil d.
≡ Ellers er alt bra.

scattered like shells and lost to the sea

gWsrnZgkqa
Du minner meg om havet: vakker og fredelig p overflaten, nysgjerrig p hva som ligger i mrket under.

Men nr du svmmer under, forbi skjnnheten, finner du altfor mange ting som foregr p n gang
og det er enda vakrere enn det var p overflaten.
Og du tar deg selv i nske ta til deg alt p en gang, som hostemedisin for lette smerten.

Men du m vre tlmodig og vente fordi du vet aldri hva du kan finne
p bunnen av havet.

it should actually be a really nice day



"I know today is Monday and you assume it's going to suck, but according to statistics, there will be over 5,000 weddings, 10,000 childbirths, and 42 million hugs occurring today throughout the United States. Also today, there will be at least 4 people that will win the multimillion dollar lotteries, 600 people will get promotions at work, and 3,000 people will lose their virginity. There will also be 600 dogs adopted, 35,000 balloons sold, and 800,000 skittles eaten. Plus, the words "I love you" will be said over 9 million times. So again, I know today is Monday and you assume it's going to suck, but just smile, because according to statistics, it should actually be a really nice day."

- Anonymous

women cannot accept the way things are

Dette er virkelige google-resultater.

dystopia


Jeg tenker mye p hjemme. Jeg har s mye se fram til neste sommer nr jeg kommer hjem fra Florida, og jeg savner vennene mine hjemme, men s fr jeg drlig samvittighet fordi jeg gleder meg til komme hjem, og fordi jeg vil hjem, fordi jeg har lovet meg selv leve i nuet og ha det bra her jeg er, og det har jeg virkelig, s jeg skjnner ikke hvorfor jeg i det hele tatt tenker p og gleder meg til komme hjem fordi det er jo i Florida det skjer akkurat n, men et r er bare s fryktelig lenge, du vet, n har jeg vrt her i 3 mneder og det er fortsatt 9 igjen, og jeg er veldig glad for vre her, fordi jeg har det kjempemorsomt og bra, men nr jeg hrer om mennesker som fr sparken og blir sendt hjem til Norge kan jeg ikke noe for det, men jeg blir litt misunnelig.

Idag / ikveld / inatt har jeg og roomiene mine hatt Harry Potter-maraton med tepper og cola, og nr jeg ser p Harry Potter med tepper og cola savner jeg ekstra mye vre hjemme hos Kristiane med masse tepper og masse cola mens vi ser p Harry Potter eller Ringenes Herre eller whatever. Ikke at det ikke er hyggelig gjre det med roomiene mine, jeg er veldig glad i de ogs. Men det er noe helt annet hjemme hos Kristiane. En helt annen stemning og andre omstendigheter og omgivelser. Det lukter annerledes.

Jeg liker meg i Florida. Jeg gjr det.

jezebel

Idag har jeg bodd her i 3 mneder, og dette har forandret seg:
1. Har lagt p meg 4 kilo.
2. Har blitt tjukk.
3. Har kjpt noen fine klr.
4. Tjukk.

snn hvis du lurer

Hvordan er det egentlig jobbe for Disney, spr du? P jobb er det veldig hyggelig. Det er sosialt bde med kollegaer, gjester og sjefer, og man mter mange forskjellige typer mennesker. P fritiden, derimot, er det mer en blanding av Ayia Napa og konsentrasjonsleir.

Det er festing hele tiden. Mange av kollegaene mine drikker fem dager i uken og er allerede alkoholikere, og de legger p seg 20 kilo ilpet av dette ret p grunn av all len og alkoholen. Jeg er ikke like ivrig p akkurat det. Vanligvis drikker jeg n dag i uken, og for meg som er vant med hvordan drikkekulturen er her borte, hres det lite ut. Nr jeg sammenligner det med hvordan jeg var hjemme, er det veldig veldig mye.

Vi har strenge regler i leilighetene. Vi kan bli sendt hjem dersom vi har en plante i leiligheten vr, eller henger ting p veggene. En jeg kjenner mtte betale 200 dollar til housing da hun failet inspeksjon. Grunnen til at hun failet inspeksjon var fordi det sto et par sko ved sengekanten hennes. 200 dollar. Det er ca 1200 kr, det.
Vi m vise legitimasjon nr vi skal hjem til leiligheten vr, og det er hye gjerder rundt alle leilighetene. Dersom vi skal ha med en gjest inn i vrt eget hjem, har han eller hun bare lov til komme mellom visse tider og det m registreres at han eller hun er her.

S en blanding mellom Ayia Napa og konsentrasjonsleir er vel en passende beskrivelse (men ikke tro jeg ikke trives. Vi finner smutthull overalt).

vibrant scene

Idag s jeg havet igjen for frste gang p nesten tre mneder. Det var riktignok ikke samme hav som alltid, men superfint dette ogs, hvis ikke finere. Var p St. Pete's Beach i St. Petersburg (i Florida, ikke Russland), som betyr at jeg hadde hele Mexicogulfen foran meg. Der var det masse delfiner og surfere, og jeg ble solbrent, spesielt i ansiktet. Blir alltid mest solbrent i ansiktet.

Stikkord:

luksushl

Du vet du er vant til lave standarder nr du mener det er luksus IKKE ha mugg i airconditionen lenger. Eller IKKE ha vannskader under kjkkenbenken, eller IKKE ha rtten madrass, eller IKKE ha et skadedyrproblem. Eller ha en trketrommel som faktisk gjr klrne trre. Eller ha en trketrommel i det hele tatt. Eller ikke ha mugg i dusjen. Jeg kan fortsette i hvertfall tre avsnitt til, men poenget er at n har de endelig begynt fikse ting i leiligheten vr. Det tok nesten 3 mneder, det. Fikk oversvmmelse p kjkkenet i natt og l vken hele natten og hrte p at noen mainentance-fyrer boret hull i veggene og hamret p rr, og det var ikke akkurat veldig deilig jobbe i 8 timer etter ha sovet ca 30 minutter den natten. Nr de frst hadde kommet, spurte de om vi hadde noe annet som mtte fikses og vi sa "ALT". N fikser de alt, etter vi har mast p housing i snart 3 mneder for disse tingene.

Det er ikke rart alle i leiligheten har vrt konstant syke og slitne helt siden vi kom. Vi puster jo mugg.

One of the many perks of working for Disney.

25. september

Ble ganske lykkelig idag da jeg mottok en pakke fra Norge full av norsk mat. Hadde helt glemt hvordan melkesjokolade smaker, og n sitter jeg i sofakroken med dyne, melkesjokolade og trer i ynene mens jeg ser p charterfeber. Dt er lavml. Men noen ganger fr man bare litt hjemlengsel, og da er det utrolig nok melkesjokolade og charterfeber som fungerer (pluss tre poser med ostepop).

Jeg har ikke hatt s mye hjemlengsel som jeg trodde jeg kom til f enda. Snn bortsett fra idag. Jeg har det egentlig veldig fint. Det som er skummelt er at jeg ikke har badevekt, og jeg aner ikke om jeg har gtt ned 5 kilo eller gtt opp 15. Det kan g begge veier for alt jeg vet. Jeg spiser veldig drlig her borte p grunn av mangel p penger og matlyst, pluss at det er s kjedelig lage mat og jeg er ikke ansvarsbevisst over eget liv, men nr jeg spiser, spiser jeg bare dritt. S akkurat n fler jeg meg litt som en sulten hval.

Send penger til badevekt.

Stikkord:

20. september

Det kommer en tid hvor man innser at herfra er det kortere vei til fuckings Timbuktu enn til Norge, og da fler man seg litt lost.

life is hard

ord

Det som fascinerer meg mest av alt er sprk. Ikke skriftlig, men muntlig sprk. Hvordan munnene vre alltid former seg p den samme mten for gi den samme lyden. Hvordan tungene vre m bevege p seg p n bestemt mte for srge for at vi lager de lydene. Hvordan vi assosierer de lydene med ideer, og p en mte gir dem liv. At det er s mange forskjellige sprk med egne regler og strukturer. Det var aldri noen som lrte meg hvordan jeg skulle lage de lydene som strukturerte ordene jeg sa, det var bare noe jeg visste. Ord er s mektige bare fordi de er, bare fordi de finnes. Jeg tror vi glemmer det for ofte.

17. september

Tiden gr fort og sakte og jeg gr rundt i en eneste stor rske og har sluttet tenke selv. Livet her er en nveisgate, en strm, som det er vanskelig bryte ut av. Ikke at jeg vil bryte ut, eller jeg vet ikke hva jeg vil. Tenker ikke selv lenger.



Men jeg har det bra. Noen ganger har jeg p masker, og noen ganger drikker jeg meg full og noen ganger leser jeg bker. Jeg har vrt p konsert med Edward Sharpe & the Magnetic Zeros og det var ganske fantastisk.



Det er flott bo i USA snn musikkmessig, fordi det alltid er noen band jeg liker i byen. Ilpet av hsten kommer Sigur Rs, City and Colour, Rusted Root, Alabama Shakes, the Lumineers og Portugal. The Man til Florida og jeg vil se alle sammen. Lykke til, Elise.

Stikkord:

survival mode

Det er ikke lett jobbe for Disney, snn konomisk sett. I tillegg aner jeg ikke hvordan man er voksen og tar ansvar for eget liv, s den lille lnnen jeg fr forsvinner fort p ting som kinamat og klr og plastikkblomster. N har jeg 1 dollar leve p frem til torsdag, som betyr at det blir ufrivillig anoreksi denne uken ogs, da jeg ikke har mat i huset mitt. Hvorfor har du ikke mat i huset ditt, Elise? Helt til n har jeg p en mte trodd at all maten i skapene har kommet dit av seg selv, liksom, p magisk vis.
Det gjorde den jo ikke.

Bortsett fra det har jeg det vidunderlig. Her om dagen s jeg en giraff.

Stikkord:

"for whatever we lose (like a you or a me) it's always ourselves we find in the sea"

- e.e. cummings

bruised by the size of the rain

Livet forandrer seg kjapt for meg. Orlando er en uvant og litt spesiell by; ved frste yekast virker det bare som en haug med motorveier, med butikker og nattklubber spredt langs kanten, men egentlig er det en ganske fin by hvis du bare vet hvor du skal g. I Downtown kan du finne kafeer og fine gater p dagtid, og horer, voldtekstmenn og uteliv om natten. Det er ganske sjarmerende.

Det som kanskje er mest uvant er den enorme mangelen p rutiner. Jeg m ikke lenger opp klokken syv om morgenen, spise lunsj klokken tolv eller legge meg klokken ti. N som jeg jobber for Disney kan jeg n dag jobbe fra 16 til 00, en annen dag fra 09 til 15. Helgen er ikke lenger p lrdag og sndag. Denne uken er det onsdag og torsdag, en annen uke var det mandag og fredag.

Mangelen p rutiner er bra p mange mter. Det gir meg mer frihet til finne p flere ting enn tidligere, da jeg ikke har den samme konsekvenstankegangen som fr. Det er som starte p nytt hver uke, noe som gjr meg mer motivert til hverdagen generelt. Jeg er blitt flinkere til lage mat istedenfor ikke spise i det hele tatt, og jeg har begynt plante blomster p rommet mitt (men ikke si det til noen, for det har jeg ikke lov til).

Samtidig kan mangelen p rutiner vre veldig utmattende. Hverdagen blir s uforutsigbar. I tillegg drikker du fem dager i uken her borte, fordi det er billig og enkelt og gy. Da blir jeg tjukk, og det er ikke bra.

Det viktigste er at jeg tar meg tid til de viktige tingene i livet; jeg har allerede lest 3 bker siden jeg kom og lrt meg hele "to be or not to be" utenat.

Stikkord:

amerigo

22, Tnsberg

Elise. Drmmer. Jeg liker mnen og havet. Lider av noe jeg tror kalles "wanderlust"

Follow on Bloglovin

Arkiv

Lenker