cogito ergo sum » the salty ocean wind made the seagulls cry

the salty ocean wind made the seagulls cry

Hele meg selv er et eneste stord paradoks. Jeg motstrider meg selv. Jeg vil være glad, men jeg tenker kun på ting som gjør meg trist. Jeg er lat, men samtidig ambisiøs. Jeg liker ikke meg selv, men samtidig elsker jeg den jeg er. Jeg sier jeg ikke bryr meg, men det gjør jeg egentlig. Jeg søker oppmerksomhet, men avviser det når det kommer min vei. Jeg er en selvmotsigelse i konflikttilstand. Og det er vanskelig å forstå seg på meg, jeg klarer det ikke selv engang.

5 wallflowers

k.

10.03.2013 kl.17:54

jeg tror mange føler seg slik. ikke det at det er noe trøst, kanskje.

Katrine Ü

10.03.2013 kl.20:52

Tenkte det samme som kommentar over. Jeg tror at det å forstå seg selv tar tid og er en langvarig prosess. Kanskje like lang som livet selv. Om man noen gang i det hele tatt gjør det? ..

Bianca Emilia

11.03.2013 kl.00:23

du er ikke alene.

minnenesomvarer

11.03.2013 kl.13:18

kjenner meg igjen av mye, om det hjelper. for meg hjelper det å dra meg ut av mønsteret mitt for å gjøre noe annet. begynne på et inspirerende kurs du har hatt lyst til lenge foreksempel fotokurs,skrivekurs,danseklasse,gitarkurs, you name it. Jeg skal på re-design neste uke, og det kjennes godt :)

Sunniva Elise

15.03.2013 kl.16:41

Ditto.

Skriv en ny kommentar

amerigo

19, Tønsberg

Elise. Bor i Florida. Drømmer. Jeg liker månen og havet. Lider av noe jeg tror kalles "wanderlust"

Follow on Bloglovin

Kategorier

Arkiv

hits