quia » below average

below average



Husker du den scenen i Perks of Being a Wallflower hvor Patrick i ekstase roper ut at han er "below average!!!" med en skyline av byen bak seg? Slik føler jeg meg nå, bare at jeg er ikke så glad for det.

Jeg føler meg som hver eneste karakter i the Breakfast Club, jeg føler meg som Judd Nelson som later som han virkelig ikke "gives a shit", men egentlig gjør det mer enn noen andre. Jeg føler meg som Ally Sheedy som kan skrive med tærne og "when you grow up your heart dies". Jeg føler meg som Molly Ringwald som tror alle elsker henne, og mens de kanskje gjør det, vet ikke hun engang hvem hun er.

Jeg har brukt den siste tiden til å se på filmer jeg har sett minst tjue ganger før, og prøvd å kjempe mot en slags påtrengende, men stoisk, ensomhet. Noe annet hadde vært egoistisk.

2 wallflowers

Nikita <3

31.10.2014 kl.11:48

Kult bilde :D

Benedicte

01.11.2014 kl.21:26

Jeg bare føler at jeg får følelsen av å føle det du føler.

Uavhengig av om det er et faktum, så er det en sånn opplevelse av det jeg får.

Men forskjellen er at du beskriver det sånn tusen ganger finere enn det jeg prøver å gjøre, jeg orker ikke engang sette ord på det ordentlig. Jeg skulle ønske at jeg ønsket,men det blir intet mer enn det. Jeg bare velger å eksistere, på et vis. Gå i samme mønstre, ikke være tilstede.

janne cecilie

05.11.2014 kl.19:26

Rart å være så mange uten å vite hvem man selv er. Jeg går konstant rundt og lurer på hvem jeg er, prøver å finne personlighetstrekk eller quirks som gjør meg til meg, men jeg aner ikke. Det er vel det tenårene handler om

Skriv en ny kommentar

amerigo

20, Tønsberg

Elise. Drømmer. Jeg liker månen og havet. Lider av noe jeg tror kalles "wanderlust"

Follow on Bloglovin

Kategorier

Arkiv

hits